English

Brobygging i scenekunsten - kronikk av Kristin E. Bjørn

Tromsø har bak seg en fantastisk Vårscenefestuke. Samarbeidet mellom Rådstua Teaterhus og RadArt har resultert i seminarer, forestillinger og fest. Lista over samarbeidende organisasjoner er lang: Dramatikkens Hus, Hålogaland Teater, gallerier som Kurant og Small Projects, Insomnia, Ferske Scener og HATS for å nevne noen.

Tromsregionen er akkurat nå arena for den mest spennende organisasjonsutviklingen innen scenekunst i Norge. Nettverksorganisasjonen RadArt leder an, fordi den samler fagfeltene. De gamle skillene mellom kunstnere og de som har teknisk/administrative oppgaver er irrelevante. Likedan skillet mellom dans, teater og performance. Og mellom institusjoner, det frie feltet og kommersielle aktører.

Øyene «kultur» og «næring»
Det frie scenekunstfeltet er i et spenningsfelt mellom offentlig finansierte institusjoner på den ene siden og markedsfinansierte aktører på den andre. Kulturforskjellene i feltet er store, fra det gjennomregulerte institusjonsteatret til stand-up scenen.

Norge har et omfattende virkemiddelapparat for å støtte og styrke både det som defineres som «kultur» og det som defineres som «næring». Ordningene er basert i vidt forskjellige mål. Mens støtten til kultur begrunnes med åndelig verdi, støtter man næringsutvikling fordi det skal skape økonomisk vekst.

Midt imellom befinner altså det frie scenekunstfeltet seg. Og i stedet for å si at feltet faller mellom to stoler, burde det anerkjennes for helt, helt nødvendig brobygging.

Tallenes tale gir ny kunnskap
Vi trenger å vite mer om virkeligheten slik den ser ut for brobyggerne, slik at virkemiddelapparatet kan bli mer effektivt.

Tallenes Tale er en kartlegging av drivkrefter, økonomi og organiseringsmåter i det frie scenekunstfeltet i Tromsregionen. Undersøkelsen ble igangsatt og gjennomført blant RadArts 76 medlemmer i 2012, og baserer seg på regnskapstallene for 2011.

Møtet med publikum er et hovedpoeng hos nesten alle de spurte. Gleden over å skape overraskelser, skape undring og dialog. Men også entreprenørånden er tydelig i svarene. Gleden over å bygge team. Få andre til å lykkes. Bygge opp noe fra grunnen. Ordet penger nevnes bare en gang i svarene om drivkraft.

Oppgaver og organisering
76% har organisert virksomheten i enkeltpersonforetak. De fleste favner flere fagfelt i sin bakgrunn og utdannelse, gjennomsnittlig fem. Å veksle mellom å være skuespiller, instruktør, pedagog, produsent og prosjektleder er et typisk eksempel.

Mange har høyere utdannelse innen kunstfag kombinert med andre fag. Man skifter mellom å jobbe for andre, og å lede eget arbeid. Prosjektledelse anses som en del av kjernevirksomheten. Å kunne styre sin egen virksomhet og skreddersy organiseringen til hvert enkelt prosjekt, er en viktig begrunnelse for å være i det frie feltet.

Arbeidstid og tilfredshet
Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid er 49 timer. Her er det ikke noen få som trekker gjennomsnittet opp – 49 timer er også medianen. Det er 130% stilling. 57% av arbeidstida brukes på kjernevirksomhet. 21% på relevant nummer to-virksomhet.

På spørsmål om hvor fornøyd en er med egen arbeidssituasjon, svarer 40% at de er godt fornøyd. Mange beskriver ønskesituasjonen som en kombinasjon av fast deltidsstilling innenfor et av kompetansefeltene sine, og egne prosjekter. Målet er ikke å vie seg til et prosjekt/produkt alene, eller å bygge opp en bedrift med mange ansatte. Målet er å skape noe nytt, og for å få til det vil en beholde en fleksibel arbeidssituasjon.

Spredt over flere virksomheter
I det frie feltet går en inn og ut av hverandres prosjekter, og de fleste har også frilansjobber i større scenekunstinstitusjoner.

23% har hatt ansvaret for budsjett over en million det siste året. Dette kan like gjerne være gjennom frilansoppdrag som i egen bedrift. Det er svært vanlig å ha samarbeidende institusjoner på prosjektene.

Deler av omsettingen som skapes av aktører i det frie feltet vil derfor være bokført i andre regnskap enn de som er grunnlaget for Tallenes Tale.

Tallenes klare tale
Medlemmene i RadArt omsetter for 20, 4 millioner i egne foretak pr. år. 59% kommer fra salg av billetter, tjenester, forestillinger i tillegg til sponsormidler. 41% er offentlige prosjektmidler i en eller annen form.

Av totalen 20, 4 millioner går 40% til lønn/honorarer til andre medvirkende, 8 % til reise og overnatting, og 11% til kjøp og leie av utstyr. Bare 4% går til markedsføring. Svært lite ender opp som overskudd, og dermed inntekt, for eieren av foretaket.

Gjennomsnittlig inntekt er 252.000. Dette inkluderer ALT inntektsgivende arbeid, og er altså inntekten en sitter igjen med for 130% stilling.

En sannsynlig tolkning av tallene, er at ønsket om å få til forestillingene er så sterk at en gjennomfører– selv om det mangler penger til egen lønn og markedsføring. Fokuset er i på å skape, ikke på å gjenta en eventuell suksess. Nå trengs det å få på plass infrastruktur og ordninger som gjør at forestillingene når ut til flere.

Styrk pilarene
Det tar tid å bygge bruer. Men når det først er gjort blir man belønnet med både fin utsikt og kort reisevei.

For å lykkes med å nå ut til større og nye publikumsgrupper med samtidsscenekunst, trengs det nytenking på områder som finansiering, felles formidling og formalisering av samarbeidet mellom institusjoner og andre. Vårscenefest er et godt sted å begynne.

 

Denne kronikken ble publisert til avisen Nordlys den 08.05.2013

 

KONTAKT

Daglig leder:
Tove Bratten
tlf.: (+47) 23 10 09 80
tove@scenekunst.no
mob: (+47) 91 55 42 91

Faglig rådgiver:
Christina Friis
tlf.: (+47) 23 10 09 80
christina@scenekunst.no
mob: (+47) 99 00 39 29

Redaktør Sceneweb/
faglig rådgiver:

Elisabeth Leinslie
tlf.:(+47) 23 10 09 80
elisabeth.lenslie@scenekunst.no
mob: (+47) 99 16 76 27

Rådgiver:
Geir Lindahl
tlf.: (+47) 23 10 09 80
geir@scenekunst.no
mob: (+47) 48 19 17 87

FØLG OSS

Facebook

Nyttår!

Foto: Radart

     

Scenekunst.no SceneWeb Black Box Theater Scenekunstbruket

aid=1149