English

Danse- og teatersentrums innspill til Kulturløftet 3

Fri scenekunst handler om etablering og utvikling innen et kunstfelt som hører til utenfor de nasjonale og regionale institusjonene. Utenfor institusjonene er økonomien strammere men kunstnerne står friere til å utvikle sitt kunstnerskap. Kunstnerne velger selv konstellasjoner, strukturer og metoder for arbeidet sitt. Kunstnerne sitter også med hele ansvaret, både kunstnerisk og økonomisk. Dette også selv om man co-produserer med andre instanser, for eksempel en av de programmerende scenene hjemme eller andre relevante partnere ute.

 

I det frie scenekunstfeltet har vi tre hovedformer for støttestrukturer; 1) den direkte kunst-nære støtten som går til kunstnerskapene/kompaniene, 2) den indirekte støtten som ivaretar infrastrukturen i det frie feltet. Infrastrukturen i det frie scenekunstfeltet innbefatter programmerende scener, formidlings- og distribusjonsaktører, festivaler, kompetansesentre, informasjonssentre, og 3) den indirekte støtten som ivaretar forskning og kulturarv.

 

Komponentene i 1, 2 og 3 spiller sammen i det frie feltets økosystem. For at systemet skal være bærekraftig, må disse elementene ses i den helhetlige sammenheng de faktisk utgjør.

 

Danse- og teatersentrums innspill fokuserer på 11 satsingsområder:

 

  1. Lage en nasjonal strategi for det frie scenekunstfeltet som inkorporerer allerede fremlagte planer og meldinger. (Dans i hele landet – Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans/ Meld.St.19 regjeringens internasjonale kulturinnsats/ St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak Kulissene / Fra Gründer til Kulturbedrift/ NOU Kulturutredningen 2014) Strategien må nødvendigvis innebære et økonomisk løft for det frie scenekunstfeltet.
  2. Styrke dagens støtteordninger i Kulturfondet.
    1. Basisfinansieringen. Denne bør utgjøre  hovedfinansieringen i støttesystemet.  Det burde være rom til ca 30 kompanier med basisfinansiering.
    2. Styrke en smidig og åpen prosjektstøtteordning for fri scenekunst. Denne avsetningen er delt i to, en for teater og en for dans.
  3. Etablere en ordning for viderekommende kompanier. Etter 12 år på basisfinansiering, hva er planen for disse kunstnerskapene? Det bør etableres en infrastruktur som kan ivareta disse. Å etablere en slik ordning utenfor Kulturrådet bør vurderes. En slik ordning vil også være med på å spre definisjonsmakten på hva som er god kvalitet.
  4. Forenkle administrasjonen for kunstneriske bedrifter. Forvaltningen i Kulturrådet med sine krav til revisjon og rapportering per prosjekt i tillegg til årsrevisjon og årsregnskap blir svært kostbart. De administrative kravene til kompaniene må forenkles og minimaliseres. Alt for stor andel av produksjonsstøtte disponeres til revisjon og administrasjon knyttet til byråkratiske prinsipper. Vi ber om at mulighetene for et enklere system undersøkes.
  5. Formidling av produksjoner. Det er viktig å styrke de ulike distribusjonsnettverkene som finnes, men i tillegg bør en styrke kompanienes egne muligheter til å distribuere det de har skapt. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en spillestøtte som følger forestillingen og ikke arenaen.
  6. En styrking av programmerende scener og regionale kompetansemiljøer. I tillegg til at vi ønsker en økt mulighet for kompaniene selv å formidle sine produksjoner ønsker vi en styrking av arenaene. Disse er per i dag meget avhengige av tildelingene fra Norsk kulturråd ifh til sin programmering. De bør få mer kunstnerisk og økonomisk kontroll på hva de har mulighet til å gjøre. Et tiltak kan være en produksjonsstøtte som disse miljøene kan gi utvalgte kompanier over en viss periode. Et annet tiltak er arrangørstøtte som kan gis for flere år for programmering av ferdige produksjoner  som går direkte til de programmerende scenene og regionale kompetansemiljøer. Dette er også med på å distribuere makten og kan stimulere til enda mer samarbeid mellom scenene og visningsmuligheter for kompaniene.
  7. Etablere et residency-program i tilknytning til UD’s reisestøtteordning.  Residency-programmene som finnes i dag er tett knyttet opp til miljøer og lokaler, og virker med dem i langsiktige systemer. I tillegg til dette er det behov for et program som kan følge kunstneriske prosjekter. Det vil si, kunstnere og miljøer som har fasiliteter og et godt kunstnerisk samarbeidsprosjekt med en internasjonal aktør kan søke om å få finansiert residency i tilknytning til dette.  Samarbeid og produksjon går fra kunstner til kunstner, programmet betaler for utvekslingen. Disse vil virke sammen med prosjektstøtteordningene og være med på å stimulere mer langsiktig internasjonal samhandling for norske kunstnere.
  8. Ordningene i Norsk Kulturfond skal være forbeholdt aktører tilknyttet det frie scenekunstfeltet. Kulturfondet er og skal være hovedfinansieringen til det frie scenekunstfeltet. Det bør være et prinsipielt skille mellom hvem som kan og ikke kan søke, og dersom det skal åpnes opp for tilleggsfinansiering for aktører utenfor det frie scenekunstfeltet må dette være friske midler som kommer i tillegg til en betydelig økning av fondene avsatt fri scenekunst.  
  9. Følge opp tiltak i St. Meld nr 19.
    1. Styrke reisestøtteordningene
    2. Etablere støtteprogrammer for kompanier /ensembler
    3. Styrke det internasjonale arbeidet til programmerende scener og annen infrastruktur, som forvalterorganisasjoner.
    4. Mer langsiktige prosjektmidler til utvikling og samarbeid med ulike tiltak eller festivaler. Større og mer fleksible prosjektmidler som kan ta tak i det momentum som oppstår ute. Både langsiktige og kortsiktige midler er veldig viktig internasjonalt.
    5. Legge til rette for flere produksjonslokaler for fri scenekunst.
    6. Styrke Stiftelsen Danse- og teatersentrum - forvalterorganisasjonen som i dag gjør dette arbeidet.
  10. Styrke kunst- og kulturforsking og kritikkvirksomhet. DTS støtter Grund-utvalgets forslag om etableringen av et eget forskningssenter for kunst- og kulturforsking. Vi mener også det er viktig å styrke levekårene for kritikere gjennom styrking av de stipendordningene som allerede finnes.

 

 

  1. Arkiv og dokumentasjon – særskilt innspill

Stiftelsen Danse- og teatersentrum mener at Kulturløftet #3 bør inneholde en tydelig satsing på bevaring av teater- og dansearkiv, og en digitalisering av disse. Samt forbedring av mulighetene for andre aktører, enn museums- og arkivorganisasjoner, til å ta ansvar for disse arkivene.

 

Teaterarkivenes tilstand i Norge er bekymringsverdig. Store deler av arkivmateriale på dette kunstfeltet befinner seg i institusjonenes og gruppenes egne lokaler. Hvis det brenner på Oslo Nye Teater, i depotet til Nationaltheatret på Økern eller på kontoret til Verk Produksjoner, så forsvinner vesentlige deler av arkivet deres. Arkivet til store sentrale kunstinstitusjoner og kompanier kan bli borte på en natt.

 

Skal vi la denne kulturarven gå i glemmeboken?

 

Det er i dag et stort behov for å bevare de fysiske objektene forsvarlig slik at mange fremtidige organisasjoner kan ha nytte og glede av materialet. I bevaringsperspektivet ligger også et stort behov for å produsere en digital representasjon av arkivmaterialet, slik at hvis originalobjektet går tapt så har vi en kopi som kan si noe om originalen. Dette kan være et bilde av et kostyme, et digitalisert fotografi, videodokumentasjon av forestillingen eller en digitalisert artikkel.

 

Stiftelsen DTS har tatt på se et nasjonalt ansvar for å skape et digitalt arkiv/el-arkiv om norsk scenekunst, altså både teater og dans og beslektede kunstformer. Databasesystemet og nettsiden for formidling av det som ligger i databasen er utviklet med midler fra Norsk Kulturråd. Grunnfjellet/databasen er meget fleksibelt og detaljrikt. Dette gjør at alle typer metadata kan registreres i hver sine felter og det er forholdsvis enkelt å både importere og eksportere data fra den. At dette arkivmaterialet tilgjengelig gjøres på Internett (via nettsiden sceneweb.no) innebærer en stor forenkling for brukeren. Det blir lett å finne informasjon og informasjon om hvor originalmaterialet befinner seg.

 

Noen reagerer spørrende på at Stiftelsen DTS har tatt på seg et slikt nasjonalt ansvar. Dette er imidlertid vanlig praksis flere steder i Europa, noe DTS var kjent med før vi startet opp arbeidet med Sceneweb, gjennom medlemskapet i ENICPA (The European Network of Information Centres for the Performing Arts). I flere andre europeiske land er det landets teaterinstitutt som tar vare på teater- og dansearkiv. For eksempel Teaterinstituttene i Belgia, Polen, Tsjekkia, Spania, Frankrike, Tyskland.

 

Kvaliteten i dette arbeidet sikres gjennom nærheten til kunstfeltet og den instansen som utøver arkiv- og dokumentasjonsfunksjonen.

 

KONTAKT

Daglig leder:
Tove Bratten
tlf.: (+47) 23 10 09 80
tove@scenekunst.no
mob: (+47) 91 55 42 91

Faglig rådgiver:
Christina Friis
tlf.: (+47) 23 10 09 80
christina@scenekunst.no
mob: (+47) 99 00 39 29

Redaktør Sceneweb/
faglig rådgiver:

Elisabeth Leinslie
tlf.:(+47) 23 10 09 80
elisabeth.lenslie@scenekunst.no
mob: (+47) 99 16 76 27

Rådgiver:
Geir Lindahl
tlf.: (+47) 23 10 09 80
geir@scenekunst.no
mob: (+47) 48 19 17 87

FØLG OSS

Facebook

Nyttår!
     

Scenekunst.no SceneWeb Black Box Theater Scenekunstbruket

aid=1159